Det ble den 1. oktober 2023 innført nye regler for markedsføring av prisnedsettelser, etter at EU har innført et moderniseringsdirektiv som også gjelder for Norge. Dette er en betydelig forbedring av et tidligere regelverk som ikke regulerte dette i særlig grad, og der det var en massiv markedsføring fra næringslivet på salg av varer som i realiteten ikke var et tilbud eller en rabatt. Dette har også vært gjenstand for en rekke oppslag i mediene.
Hovedregelen for de nye reglene er inntatt i prisopplysningsforskriften der det står i § 9a at: Der prisen på varer markedsføres som nedsatt, skal den næringsdrivende gi informasjon om varens førpris.
Førprisen er den laveste prisen som den næringsdrivende har anvendt i minimum 30 dager før markedsføringen startet. Med laveste pris menes prisen som har blitt anvendt for varen overfor allmennheten, eller andre større grupper av forbrukere som tilhører ulike lojalitetsprogrammer eller kundeklubber. Der prisnedsettelsen øker gradvis, er førprisen den laveste prisen før første
prisnedsettelse.
Denne nye bestemmelsen betyr at den som selger en vare på tilbud, eller med en rabatt, må kunne vise til hvilken pris varen tidligere har hatt. Den næringsdrivende må derfor undersøke egen prishistorikk og kunne eventuelt fremlegge dokumentasjon på dette.
Formålet med de nye reglene er å hindre ulovlig markedsføring ifbm. tilbudskampanjer ved salg av varer. Dette er f.eks når butikker reklamerer med tilbud der det vises til «før-pris» og at prisen er satt ned, eller det er gitt en rabatt. Dette gjelder særlig nå på høsten der det i diverse medier vrimler av «black-week» kampanjer, og det vil også være særlig aktuelt etter nyttår.
Varehandelen har tidligere vært kritisert for, og det er funnet tilfeller, der prisen på en vare bevisst er satt ned rett før en kampanje, slik at en nedjustert pris faktisk ikke er reell. Dette førte til villedende markedsføring, og der forbrukerne ble forledet til å tro at prisen på en vare var satt ned, mens det faktisk var slik at prisen på et tidligere tidspunkt hadde vært lavere enn den annonserte prisen.
Det blir derfor svært vanskelig for forbrukerne å finne ut av om en vare faktisk er på tilbud eller ikke, i tillegg til at flere butikker har tilbud og rabatter på den sammen varen.
Forbrukertilsynet har vist til følgende eksempel:
Du ønsker å markedsføre 20 % rabatt på en sofa fra 1. oktober. Før salget starter koster sofaen kr 20 000. To uker tidligere hadde du dagstilbud på samme sofa, hvor medlemmer av kundeklubben fikk kjøpe sofaen til kr 15 000. Dette er den laveste prisen du har anvendt på sofaen de siste 30 dagene før salgsstart 1. oktober. Førprisen som markedsføres 1. oktober skal da være kr 15 000. Rabatten skal beregnes ut fra denne prisen, slik at tilbudsprisen blir kr 12 000.
Det er myndighetene, dvs. Forbrukertilsynet som skal passe på at butikkene følger reglene, men det er vanskelig å passe på alle.
Som forbruker er det derfor lurt å undersøke selv, enten ved å spørre i butikken, eller ved å bruke nettbaserte tjenester og forbrukerundersøkelser.
Det er også viktig å være klar over at butikker kan drive med annen ulovlig markedsføring, f.eks hvis tilbudsperioden varer for lenge, det er gitt uriktig eller manglende informasjon om salgskampanjen, villedende informasjon om hvilke varer som er inkludert i tilbudet, og om eventuelle begrensninger i tilbudet. Det er de næringsdrivende som selv plikter å overholde disse reglene.
Det er derfor viktig at næringsdrivende følger disse reglene og at forbrukere er bevisst på dette. De nye reglene bidrar til å skape noe mer trygghet og forutberegnelighet.
Innlegget er skrevet av Peter Onsager Steen i Langseth Advokatfirma.
